Skulderkamera, kran eller skinnevogn: det du spør oss om oftest

Må jeg ha erfaring før jeg tar et kamera på skulderen?

Nei, det trenger du ikke. De fleste som begynner hos oss har aldri stått bak et studiokamera, og kurset er bygget for det. Den første økten bruker vi på å stå riktig, fordele vekten og holde kameraet rolig uten å spenne skuldrene. Det høres enkelt ut, men det er her flest får problemer i starten, og det er også her fremgangen kommer raskest.

Vi starter med stativ og lave hastigheter før vi går over til skulderkamera. Du får tid til å prøve, gjøre feil og prøve igjen mens ingen sendinger er i gang. Det eneste du trenger med deg er tålmodighet og lyst til å gjøre øvelsene flere ganger. Teknikken sitter først når kroppen har gjort bevegelsen mange nok ganger.

Mange er også usikre på om de er sterke nok. Skulderkamera er mer et spørsmål om balanse og pust enn om muskler. Vi justerer utstyret etter hvem som står bak det, og pauser underveis er en vanlig del av opplegget.

Hva er forskjellen på kran og skinnevogn i praksis?

Skinnevognen gir deg en jevn sidelengs eller fremover bevegelse langs et fast spor. Den passer godt når bildet skal gli sakte forbi en programleder eller langs en rekke gjester. Kranen løfter og senker kameraet i en bue, og den brukes når du vil åpne et bilde fra detaljer til oversikt, for eksempel over en scene eller et publikum.

Begge deler krever at du tenker på forhånd. Du må vite hvor bevegelsen starter, hvor den slutter og hva som skal være i bildet underveis. I øvelsene lærer du å kjenne begrensningene: hvor langt kranen rekker, hvor mye plass vognen trenger og hvordan kabler og gulv kan stoppe en bevegelse midt i et skudd.

Vi lar deg prøve begge deler i samme økt, slik at du kjenner forskjellen i kroppen. Det er lettere å velge riktig verktøy når du har følt hvor treg en kran er å styre og hvor stiv en vogn kan oppleves på ujevnt gulv.

• Skinnevogn: jevne sideforflytninger og rolige innganger
• Kran: høydeforskjell og åpning fra detalj til oversikt
• Skulderkamera: fleksibilitet når bildet må følge handlingen

Hvordan holder jeg bildet rolig når kameraet beveger seg?

Rolig bilde handler om forberedelse mer enn om steady hender. Tenk gjennom hele bevegelsen før du begynner, og stå i en posisjon du kan avslutte i, ikke bare starte i. Mange svinger overkroppen i stedet for å flytte føttene, og da blir bildet vaklende mot slutten av bevegelsen.

Bruk knærne som støtdempere og la hoftene ta bevegelsen. Pust ut jevnt mens du beveger deg, og unngå å holde pusten. Vi øver på dette med enkle gjentakelser der du følger en person som går gjennom studioet, helt til gangen din og kameraets bevegelse følger hverandre.

Når bevegelsen sitter, legger vi på kompleksitet: en ekstra person i bildet, et skifte i fokus eller en instruksjon i øret. Da merker du hvor mye av roen som kommer av at grunnteknikken er automatisk.

Hva skjer når regissøren snakker i øret mens jeg beveger meg?

Dette er et av de mest stilte spørsmålene, og det er et rimelig ett. Under live-produksjon får du beskjeder om hvilket bilde som kommer, når du er på lufta og hva som skal skje videre. Du må lytte mens du holder bildet, og det krever øvelse. Vi trener på det i etapper, først med få og tydelige beskjeder, deretter med raskere tempo.

Ingrid Moen, som skriver dette, leder produksjonsdelen og sitter selv ofte i regirommet under øvelsene. Min erfaring er at kamerafolk som sier tilbake det de har hørt, gjør færre feil. Et kort bekreftende svar tar ett sekund og hindrer misforståelser.

Du lærer også å skille mellom beskjeder som gjelder deg og samtalen mellom andre i produksjonen. Det kommer med tiden, men det er lurt å vite at ingen forventer at du klarer det første dagen.

Hvor mye får jeg faktisk prøve selv?

Mesteparten av tiden står du selv bak utstyret. Kurset er bygget på praksis, og vi begrenser teori til det du trenger for å forstå hvorfor en bevegelse fungerer. Hver økt har tid avsatt til egne forsøk, og vi bytter roller slik at alle får være kameramann, regissør og den som står foran kameraet.

Det siste er undervurdert. Når du har stått foran kameraet og sett hvordan en hektisk operatør påvirker deg som programleder, forstår du bedre hva god kameraføring er. Du lærer å se bildet fra begge sider.

Gruppene er små nok til at instruktøren kan gi tilbakemelding på hver enkelt bevegelse. Henrik Solberg leder kameramodulene og går rundt mens dere øver, så du får konkrete råd mens bevegelsen fortsatt sitter i kroppen.

Hva kan jeg realistisk kunne etter kameramodulene?

Du kan sette opp og betjene et studiokamera trygt, følge en person i bevegelse med skulderkamera og kjøre enkle bevegelser på kran og skinnevogn. Du forstår hvordan kameraoperatøren passer inn i en sending, og du kan ta imot og følge beskjeder under press.

Du blir ikke ferdig utlært, og vi lover ingen jobb. Det du får er et solid grunnlag og erfaring fra en situasjon som ligner en reell sending. Mange bruker det som utgangspunkt for å søke praksisplasser eller for å bygge videre på egen hånd.

Det viktigste du tar med deg er trygghet. Når du har stått i en live-situasjon og klart å holde bildet, er terskelen for neste gang mye lavere.

Spørsmålene om kameraføring handler som regel om det samme: er jeg god nok til å begynne, og hva kommer til å skje? Svaret er at du lærer underveis, i små steg, med instruktører ved siden av deg. Har du flere spørsmål, kan du ta kontakt med oss, så svarer vi gjerne.