Rundown, cue og take: begrepene som styrer en nyhetssending

Rundown: sendingens kart

En rundown er den ordnede listen over alt som skjer i en sending, fra første åpningsgrafikk til siste avslutning. Hver linje har et nummer, en tittel, en beregnet varighet og en beskrivelse av hvem som gjør hva. Den er ikke det samme som manus. Manuset er teksten programleder og reportere leser. Rundownen er kartet som forteller hele rommet hvor vi er, og hvor vi skal etterpå.

I kurset ber Ingrid deg lese en rundown før du rører utstyr. Kameraoperatøren ser hvilket oppsett som kommer neste, lydteknikeren ser hvilke mikrofoner som skal åpnes, og regissøren ser hvor det er luft til å rette opp en feil. Når alle leser samme dokument, trenger ingen å spørre høyt midt i sendingen.

En rundown endrer seg ofte fram til siste minutt. Derfor er det viktig at det bare finnes én gjeldende versjon, og at alle vet hvem som har lov til å endre den.

• Nummer og tittel på hver sak
• Beregnet og faktisk varighet
• Hvem som er på bilde i hver sak
• Hvilke videoklipp og grafikk som trengs

Cue: signalet som setter noe i gang

Et cue er et signal om at noe skal begynne. Programlederen får cue når hun skal begynne å snakke, en tekniker får cue til å starte et innslag, og kameraoperatøren får cue til å skifte utsnitt. Signalet kan være en håndbevegelse, et lys på kameraet eller en beskjed i øret. Det viktige er at det er entydig og kommer til riktig tid.

Torbjørn pleker å si at et dårlig cue ikke er en liten feil, men en feil som sprer seg. Kommer det to sekunder for sent, står programlederen og venter mens bildet viser tomhet. Kommer det for tidlig, kuttes første setning. Du lærer derfor å gi cue med en klar stemme i et jevnt tempo, uten å pakke det inn i ekstra ord.

Under øvelsene bytter vi på rollene, slik at du både gir og mottar cue. Da forstår du hvorfor korte beskjeder fungerer bedre enn lange forklaringer.

Take: øyeblikket bildet bytter

Et take er selve byttet fra én bildekilde til en annen på sendingen. Når regissøren sier take, trykker bildemikseren, og seerne ser et annet kamera, et innslag eller en grafikk. Alt som skjedde før det øyeblikket var forberedelse, og alt etterpå er sendt og kan ikke tas tilbake.

Derfor sier regissøren ofte klar kamera to, så take, i to steg. Første ord varsler operatøren om at bildet snart blir sendt, slik at utsnittet er ferdig innstilt. Andre ord utløser byttet. Hvis du som operatør har rotet til utsnittet, skal du si fra mellom de to ordene, ikke etter.

Et take kan være et hardt kutt, en kort overgang eller en tone mellom to bilder. Hvilken type som brukes, står vanligvis i rundownen, slik at valget ikke avgjøres i panikk.

Fra papir til sending: hvordan begrepene henger sammen

Rundown, cue og take utgjør en kjede. Rundownen sier hva som skal skje, cue setter det i gang, og take bestemmer hva seerne ser akkurat nå. Hvis ett ledd svikter, merkes det i alle de andre. En rundown uten nøyaktig varighet gir feil timing på cue, og feil timing på cue gir dårlige take.

I kurset går vi gjennom en hel sending bakover. Vi starter med selve byttet i bildet og spør hva som måtte ha skjedd i forkant for at det skulle sitte. Slik ser du at de tre begrepene ikke er løsrevne ord, men beskrivelser av samme arbeidsflyt sett fra tre vinkler.

Dette er også grunnen til at vi lar deg sitte i flere roller. Den som har vært regissør forstår hvorfor operatøren trenger et ekstra sekund.

Vanlige misforståelser blant nybegynnere

Mange tror at et take og et cue er det samme, fordi begge bruker kommandoformen. Forskjellen er at cue gjelder personer og handlinger, mens take gjelder hva som sendes. Du kan gi cue uten at noe bytter på bildet, og du kan ta et take uten at noen har fått cue.

En annen misforståelse er at rundownen er hellig. I virkeligheten flyttes saker, kortes ned og strykes underveis. Det som er hellig, er at endringen blir sagt høyt til alle det gjelder. En rundown som bare er endret på regissørens skjerm, hjelper ingen.

Den tredje feilen er å blande begrepene i ropene. Hold deg til faste ord, selv når du er stresset, for stress er akkurat når fellesspråket skal bære.

• Cue gjelder personer, take gjelder bilde
• Endringer sies høyt til alle
• Bruk de samme ordene hver gang

Slik øver du begrepene hjemme

Du trenger ikke studio for å øve. Ta en nyhetssending du ser på tv, og skriv ned rundownen mens den går: hvilken sak kommer, hvor lang tid den tar, og når bildet bytter. Etter en uke har du et godt øye for tempo og for hvor ofte et take faktisk skjer.

Prøv også å si cue og take høyt til deg selv i takt med sendingen. Det høres rart ut, men det trener timingen og gjør ordene kjente i munnen før du skal bruke dem i et rom fullt av folk.

Når du kommer til første kursdag, er du da allerede på hjemmebane med språket, og kan bruke energien på utstyret og samarbeidet.

Rundown, cue og take er tre enkle ord som bærer hele arbeidsflyten i en nyhetssending. Lær dem som ett system, ikke som tre løsrevne begreper, og bruk dem likt hver gang. Det gir ro i kontrollrommet og færre feil foran seerne. Resten av håndverket, kamera, lys og lyd, blir enklere når alle snakker samme språk.